Alle har vi en historie Ă„ fortelle.

Alle har vi en barndom Ä se tilbake pÄ.


En barndom som har formet oss, farget oss – pĂ„ godt og vondt.

Min barndom var fylt av mamma, pappa og mine to sĂžsken.
Og midt i det hele: meg. Den berĂžmte midterste ungen.
Aldri minst. Aldri stÞrst. Litt sÄnn midt imellom alt.

Mamma og pappa jobbet mye, som mange 80-tallsforeldre gjorde. De var pÄ jobb, vi var hjemme, og livet gikk sin gang.

Og vi flyttet. Mye. AltsÄ, skikkelig mye.

Fra 1. klasse til jeg var ferdig pĂ„ videregĂ„ende, rakk jeg Ă„ vĂŠre innom Ă„tte ulike skoler. Det betyr i praksis at jeg byttet skole nesten hvert eneste Ă„r pĂ„ barneskolen. Det lengste jeg noen gang gikk pĂ„ Ă©n skole, var tre Ă„r – pĂ„ ungdomsskolen.

Og da holdt jeg nesten pÄ Ä gÄ pÄ veggen.

Ikke fordi det var sÄ fÊlt der.
Men fordi jeg ikke var vant til Ä mÄtte forholde meg til de samme menneskene Är etter Är.

All denne flyttinga kunne jeg selvsagt valgt Ă„ vĂŠre bitter for. Jeg kunne gjort den til en trist historie om rotlĂžshet, savn og alt jeg aldri fikk.

Men det gjĂžr jeg ikke.

For det lĂŠrte meg noe.

Jeg ble dritgod pÄ Ä tilpasse meg.
Dritgod pÄ Ä lese rom.
Dritgod pÄ Ä ta kontakt med folk.
Og kanskje viktigst av alt:

Jeg lĂŠrte meg Ă„ trives i mitt eget selskap.

Det har blitt en del av meg. Ikke som et sÄr jeg mÄ skjule, men som en styrke jeg bÊrer med meg.

Hva er det egentlig som former oss i livet?

PĂ„ godt og vondt.

Er det mulig Ă„ si at ogsĂ„ de vonde tingene kan bringe med seg noe godt – eller er det som Ă„ banne i kirka?

Jeg har stor tro pÄ at vi har valg i livet. OgsÄ nÄr det vonde kommer. Ikke alltid store, frie, enkle valg. Men smÄ valg. Indre valg. Valget om Ä bli vÊrende i bitterheten, eller prÞve Ä finne lÊrdom. Valget om Ä la noe Þdelegge oss helt, eller la det bygge noe nytt i oss.

Det betyr ikke at det er enkelt.

For det er det ikke.

Jeg har hatt noen slike runder i livet. SÊrlig i 20-Ärene. Det tiÄret var fullt av brÄ svinger, kriser, sorg og overlevelse.

Og jeg vokste.
Jeg lĂŠrte.
Og jeg tÞr faktisk pÄstÄ at jeg ble et bedre medmenneske av alt jeg opplevde i disse Ärene.

I lÞpet av 20-Ärene holdt jeg pÄ Ä dÞ to ganger. Jeg mistet bÄde mormor og mamma. Og jeg ble alene med den eldste datteren min.

Det er ganske heftig Ă„ skrive.
Enda heftigere Ă„ ha levd.

Jeg skal bare fortelle kort om den ene gangen.

Jeg ble syk med lungebetennelse. Alvorlig syk. Men legene mente jeg fint kunne dra hjem med ny antibiotika. Ikke én gang. Ikke to. Men tre ganger.

Til slutt var det pappa som fikk meg inn pÄ akutten. Og da rakk de sÄ vidt Ä redde meg.

For mennesker pÄ 26 Är skal visst ikke bli sÄ syke av lungebetennelse. Det kunne de fortelle meg.

Men jeg var faktisk sÄ syk.

De klarte bare ikke Ă„ fange det opp. Ikke fĂžr jeg hadde 20 % oksygenopptak og ikke klarte Ă„ stave navnet mitt.

Det ble tre uker pÄ sykehus.
Tre uker borte fra treÄringen min.
Og nesten et helt Är fÞr jeg kjente at jeg var tilbake i meg selv igjen.

Men jeg kom tilbake.

Og det rareste var dette:

EtterpÄ var det som om alle de smÄ tingene ble stÞrre. Sterkere. Tydeligere.

Lyset.
Luften.
Lyden av barnet mitt.
En kopp kaffe.
En vanlig dag.

Det var som om livet hadde fÄtt nye briller. Med ekstra sterke glass.

SÄ gikk det knapt et halvt Är fra jeg var friskmeldt. Lungene mine sÄ fine ut. Jeg hadde noen arr, men de merket jeg ikke sÄ mye til.

Da ble mamma syk.

Uhelbredelig kreft.

Det var like fĂžr jul. Vi fikk fem uker med henne. SĂ„ dĂžde hun i januar.

Og det er jo nesten ikke til Ä forstÄ. Selv nÄ, nÄr jeg skriver det, stopper noe i meg opp.

For er det virkelig mulig?

At min fine, gode mamma pĂ„ 55 Ă„r bare skulle bli syk – og forsvinne sĂ„ fort?

Hvordan klarer kroppen Ä henge med i noe sÄnt?
Hvordan klarer hodet det?
Hvordan fortsetter man Ä lage middag, svare pÄ meldinger, hente barn, stÄ opp om morgenen?

Jeg skjÞnner fortsatt ikke helt hvordan jeg klarte Ä stable livet mitt pÄ plass igjen da den viktigste hjÞrnesteinen i livet mitt brÄtt forsvant.

For det blir sÄ mange spÞrsmÄl.
SĂ„ mange tanker.
SĂ„ mye mĂžrke.

NÄr livet mÞter sorg pÄ den mÄten, er det ikke bare hjertet som gjÞr vondt. Hele kroppen sÞrger.

Jeg grÄt hver kveld i mange, mange Är. Dagene krevde meg, sÄ nettene fikk sorgen. Det var da alt kom. Tankene. Savnet. Tomheten. Alt jeg ikke rakk Ä si. Alt jeg aldri skulle fÄ oppleve med henne igjen.

Men i dag klarer jeg Ä se at dette ogsÄ har formet meg.

Ikke fordi det var fint.
Ikke fordi det «skjedde for en grunn».
Ikke fordi sorg er romantisk eller vakkert.

Men fordi jeg valgte Ă„ lĂŠre.

Jeg valgte Ă„ ikke bli bitter.
Jeg valgte Ă„ ikke bĂŠre nag.
Jeg valgte Ä la det Äpne meg, i stedet for Ä lukke meg helt.

Og likevel:

Savnet blir med.

Tomheten blir med.

Uansett hvor langt man har kommet, sÄ blir noe igjen. Det forsvinner ikke. Det skifter bare form. Farge. Tyngde.

Man lĂŠrer Ă„ leve med det.
Man lĂŠrer Ă„ bĂŠre det annerledes.

Og kanskje er det akkurat dét livet gjÞr med oss.

Det former oss. Ikke bare gjennom det gode, men ogsÄ gjennom det som knuser oss litt. Det som river bort det trygge. Det som tvinger oss til Ä finne ut hvem vi er nÄr alt vi lente oss pÄ, plutselig ikke er der lenger.

Og jeg tror ikke det er Ă„ banne i kirka Ă„ si at noe godt kan vokse ut av det vonde.

SĂ„ lenge vi ikke later som det vonde ikke var vondt.

For det var det.

Men jeg stÄr her fortsatt.
Med arr.
Med savn.
Med mer dybde.
Mer varme.
Mer forstÄelse.

Og kanskje ogsÄ med en stÞrre evne til Ä se andre mennesker.

Ikke bare det de viser fram.
Men det de bÊrer pÄ.