Hva er det egentlig som former oss i livet?

På godt og vondt.

Er det mulig å si at også de vonde tingene kan bringe med seg noe godt – eller er det som å banne i kirka?

Jeg har stor tro på at vi har valg i livet. Også når det vonde kommer. Ikke alltid store, frie, enkle valg. Men små valg. Indre valg. Valget om å bli værende i bitterheten, eller prøve å finne lærdom. Valget om å la noe ødelegge oss helt, eller la det bygge noe nytt i oss.

Det betyr ikke at det er enkelt.

For det er det ikke.

Jeg har hatt noen slike runder i livet. Særlig i 20-årene. Det tiåret var fullt av brå svinger, kriser, sorg og overlevelse.

Og jeg vokste.
Jeg lærte.
Og jeg tør faktisk påstå at jeg ble et bedre medmenneske av alt jeg opplevde i disse årene.

I løpet av 20-årene holdt jeg på å dø to ganger. Jeg mistet både mormor og mamma. Og jeg ble alene med den eldste datteren min.

Det er ganske heftig å skrive.
Enda heftigere å ha levd.

Jeg skal bare fortelle kort om den ene gangen.

Jeg ble syk med lungebetennelse. Alvorlig syk. Men legene mente jeg fint kunne dra hjem med ny antibiotika. Ikke én gang. Ikke to. Men tre ganger.

Til slutt var det pappa som fikk meg inn på akutten. Og da rakk de så vidt å redde meg.

For mennesker på 26 år skal visst ikke bli så syke av lungebetennelse. Det kunne de fortelle meg.

Men jeg var faktisk så syk.

De klarte bare ikke å fange det opp. Ikke før jeg hadde 20 % oksygenopptak og ikke klarte å stave navnet mitt.

Det ble tre uker på sykehus.
Tre uker borte fra treåringen min.
Og nesten et helt år før jeg kjente at jeg var tilbake i meg selv igjen.

Men jeg kom tilbake.

Og det rareste var dette:

Etterpå var det som om alle de små tingene ble større. Sterkere. Tydeligere.

Lyset.
Luften.
Lyden av barnet mitt.
En kopp kaffe.
En vanlig dag.

Det var som om livet hadde fått nye briller. Med ekstra sterke glass.

Så gikk det knapt et halvt år fra jeg var friskmeldt. Lungene mine så fine ut. Jeg hadde noen arr, men de merket jeg ikke så mye til.

Da ble mamma syk.

Uhelbredelig kreft.

Det var like før jul. Vi fikk fem uker med henne. Så døde hun i januar.

Og det er jo nesten ikke til å forstå. Selv nå, når jeg skriver det, stopper noe i meg opp.

For er det virkelig mulig?

At min fine, gode mamma på 55 år bare skulle bli syk – og forsvinne så fort?

Hvordan klarer kroppen å henge med i noe sånt?
Hvordan klarer hodet det?
Hvordan fortsetter man å lage middag, svare på meldinger, hente barn, stå opp om morgenen?

Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg klarte å stable livet mitt på plass igjen da den viktigste hjørnesteinen i livet mitt brått forsvant.

For det blir så mange spørsmål.
Så mange tanker.
Så mye mørke.

Når livet møter sorg på den måten, er det ikke bare hjertet som gjør vondt. Hele kroppen sørger.

Jeg gråt hver kveld i mange, mange år. Dagene krevde meg, så nettene fikk sorgen. Det var da alt kom. Tankene. Savnet. Tomheten. Alt jeg ikke rakk å si. Alt jeg aldri skulle få oppleve med henne igjen.

Men i dag klarer jeg å se at dette også har formet meg.

Ikke fordi det var fint.
Ikke fordi det «skjedde for en grunn».
Ikke fordi sorg er romantisk eller vakkert.

Men fordi jeg valgte å lære.

Jeg valgte å ikke bli bitter.
Jeg valgte å ikke bære nag.
Jeg valgte å la det åpne meg, i stedet for å lukke meg helt.

Og likevel:

Savnet blir med.

Tomheten blir med.

Uansett hvor langt man har kommet, så blir noe igjen. Det forsvinner ikke. Det skifter bare form. Farge. Tyngde.

Man lærer å leve med det.
Man lærer å bære det annerledes.

Og kanskje er det akkurat dét livet gjør med oss.

Det former oss. Ikke bare gjennom det gode, men også gjennom det som knuser oss litt. Det som river bort det trygge. Det som tvinger oss til å finne ut hvem vi er når alt vi lente oss på, plutselig ikke er der lenger.

Og jeg tror ikke det er å banne i kirka å si at noe godt kan vokse ut av det vonde.

Så lenge vi ikke later som det vonde ikke var vondt.

For det var det.

Men jeg står her fortsatt.
Med arr.
Med savn.
Med mer dybde.
Mer varme.
Mer forståelse.

Og kanskje også med en større evne til å se andre mennesker.

Ikke bare det de viser fram.
Men det de bærer på.