Hva er med på å forme oss i livet?

På godt og vondt. Går det ant å se at de vonde tingene også har bragt med seg noe godt, eller det som å banne i kirka å si det??

Jeg har stor tro på at man har valg i livet, også når de vonde tingene kommer. Man kan velge å bli værende i den bitre delen, eller man velge å ta lærdom, vokse og finne ny mening med livet.

Dette er ikke alltid veldig enkelt. 

Men ja jeg har hatt noen slike runder i mitt liv. Mine 20. år var fylt med slike runder. Og jeg vokste...jeg lærte... og jeg tørr påstå at jeg ble et bedre medmenneske av alt jeg opplevde i disse årene.

Dette tiåret holdt jeg på å dø hele to ganger, og jeg mistet både mormor og mamma. Det er ganske heftig!! Og jeg ble alene med min eldste datter. 

Jeg skal bare kort fortelle om den da jeg ble syk med lungebetennelse, og legene mente at jeg fint kunne dra hjem med ny antibiotika hele tre ganger før pappa fikk meg inn på akutten og de så vidt klarte å redde meg. For mennesker på 26 år skal ikke bli så syke av lungebetennelse kunne de fortelle meg, men jeg var faktisk så syk... og de klarte ikke å fange det opp! Ikke før jeg hadde 20 % i oksygenopptak og ikke kunne stave navnet mitt.... Det ble tre uker på sykehus og tre uker uten treåringen min. Jeg brukte nesten et helt år på å komme tilbake til meg selv etter dette, men jeg klarte det!! Men det som var det mest spesielle i dette var den oppslukende opplevelsen av alle småe ting, alt føltes så mye sterkere etter denne opplevelsen. Det var som om livet hadde fått nye briller med ekstra sterke glass.

Så går det et knapt halv år fra jeg er helt friskmeldt av legene, og lungene mine ser fine ut. Noe arr har jeg enda... men de merker jeg ikke mye til. Så blir mamman min syk, uhelbredelig kreft. Dette var like før jul, og vi får ha fem uker med henne før hun dør i januar.

Det er jo en helt skrekkelig og traumatisk historie, og selv når jeg prøver å skrive dette så er det nesten så jeg ikke tror det jeg sitter å skriver. For er det virkelig mulig at min fine gode mamma på 55 år bare skal bli syk, og forsvinne så fort? Hvordan klarer kroppen å henge med på en slik opplevelse, og hodet ikke minst.

Og jeg fatter den dag i dag ikke helt hvordan jeg klarte å stable livet mitt på plass igjen, når den viktigste hjørnesteinen i mitt liv så brått forsvant. Det blir så mange spørsmål, så mange tanker og så mye mørke når livet møter sorg på en slik måte. Og jeg gråt hver kveld i mange mange år, jeg hadde så mye sorg å bearbeide. Men dagene krevde meg, og da var det natta som fikk overta å være utløpet for all sorgen og tankene, og alt savnet.

Men idag kan jeg klare å se at dette har gjort meg til det mennesket jeg er i dag, at dette har formet meg.

Jeg har valgt å ikke bære nag, eller være bitter. Jeg har valgt å lære...

Men savnet og tomheten den blir med uansett hvor langt man har kommet. Det får bare en annen form og farge etterhvert som man går fremover, og videre i livet.