Barn med åndelig ryggsekk
Aug 21, 2024Det Åndelige Barnet – En Reise Fra Skam Til Frihet
Det å være et åndelig barn kan ofte føles som en ensom reise. Et barn født med minner, visjoner og opplevelser som kanskje er mer enn det en liten kropp og et ungt sinn er i stand til å forstå. Minnenes byrde kan føles overveldende. I møte med en verden som ikke ser, forstår eller deler det samme, kan følelsen av å være rar eller utenfor bli vanskelig å bære. Men hva gjør dette med et lite frø? Hva skjer når man vokser opp med en ryggsekk så tung, fylt med spørsmål, undring, visjoner og erfaringer som man ikke har verktøyene til å uttrykke eller bearbeide?
Jeg husker de tidene som barn, da jeg bar på minner fra et annet liv – minner som jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere. Det var som om det var to verdener som eksisterte samtidig i meg; en med de fysiske rammene av barndom, og en annen med en mye større og dypere forståelse av virkeligheten enn jeg var i stand til å sette ord på. Dette gjorde meg annerledes, det gjorde meg til et åndelig barn. Jeg visste at jeg så, følte og opplevde ting andre ikke gjorde. Men ingen rundt meg kunne se det samme.
Som voksen ser jeg nå hvordan dette påvirket meg. Jeg ser tilbake på barndommen med en ny forståelse, en forståelse av hvorfor jeg følte meg så utstøtt, hvorfor jeg trakk meg unna andre og hvorfor jeg til tider opplevde en dyp ensomhet. Jeg hadde en stor minnebank, et hav av erfaringer og forståelser som ikke kunne deles med de rundt meg. Det var som om jeg var et barn i en voksen kropp, med et sinn som hadde sett mer enn det som kunne forstås.
En hendelse står klart for meg i dag, som om det var i går. Jeg husker hvordan jeg kom hjem en dag etter å ha løpt ut av klasserommet gråtende. Jeg skulle tenne det første advents lyset, men en frykt og en visjon som jeg ikke kunne forklare, gjorde at jeg ikke klarte det. Jeg løp ut, bort fra situasjonen. Jeg løp helt hjem...
Og der sto mamma på kjøkkenet, og spurte "Hvorfor?".."hvorfor løp du hjem? du skulle jo BARE tenne det lyset". Og jeg, lille meg, hadde ikke et godt svar å komme med. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare hvorfor jeg ikke kunne gjøre det.
Jeg har aldri helt forstått hvorfor jeg var så annerledes. Jeg visste bare at det jeg opplevde var noe andre ikke forstod. Dette ble en byrde for meg som barn. Det å ha minner fra et annet liv, det å ha en åndelighet som ikke ble sett eller forstått, skapte en avstand mellom meg og de jeg vokste opp med. Jeg bar på et stort spørsmål, en undring som ikke hadde noe svar. Og som barn, hadde jeg ikke verktøyene for å håndtere dette.
Men nå, som voksen, ser jeg på det med et helt annet perspektiv. Jeg ser hva barnet Kine opplevde, og jeg forstår hvorfor jeg trakk meg unna. Jeg ser hva som gjorde meg sint, og hvorfor jeg følte meg misforstått. Jeg ser at jeg aldri fikk løftet den sekken med undring, spørsmål og magi. Jeg fikk aldri normalisert min virkelighet. Den virkeligheten som for meg var naturlig, men som for andre var altfor uvanlig.
Det er ikke en kritikk av mine foreldre, langt ifra. De gjorde sitt beste. På 80-tallet var det ikke vanlig å forstå barn som meg. De hadde sin egen bagasje, sine egne utfordringer. Mamma var min trygge havn, min klippe. Men som alle foreldre, gjorde hun det beste hun kunne med de verktøyene hun hadde. Hun visste ikke hvordan hun skulle møte en datter som hadde visjoner og minner fra tidligere liv. Hennes verden var annerledes, og det visste hun.
Men pappa – han har alltid vært åpen. Han så meg, han visste at det var noe mer med meg. Han har alltid vært en trygghet for meg, en støtte gjennom årene. Og etterhvert som jeg ble eldre, og vi kunne snakke mer åpent om det som rørte seg i meg, ble vår relasjon sterkere. Pappa og jeg har i dag et fantastisk forhold der vi kan snakke om åndelighet, livet og alt det mellom. Vi kan dele våre tanker, våre erfaringer, og støtte hverandre på vår reise.
Jeg ser nå, som voksen, at jeg hadde valgt riktig familie da jeg inkarnerte til dette livet. Til tross for at lille meg hadde mye å bære, til tross for at jeg følte meg rar og alene, så har jeg lært så mye fra min reise. Jeg har fått lov til å vokse sakte, i mitt eget tempo. Jeg har fått lov til å finne min egen vei i en verden som ikke alltid forstod meg, men som nå har lært å akseptere meg for den jeg er.
Jeg er dypt takknemlig for den reisen jeg har hatt, selv om det har vært vanskelig. Jeg er takknemlig for at jeg i dag kan ha de samtalene jeg har med pappa, der vi kan dele alt – fra de mest åndelige opplevelsene, til de enkle hverdagslige øyeblikkene. Og selv om mamma ikke er her fysisk, så føler jeg hennes nærvær hver dag. Jeg vet at hun støtter meg. Jeg vet at hun er stolt av meg, og at hun ser den personen jeg har blitt.
Denne reisen har vært alt annet enn enkel, men det er en del av hvem jeg er. Og åndelighet er en del av meg. Det har alltid vært det, og det vil alltid være det. Det er min kraft, min indre ro. Og jeg ville aldri vært uten det.
For meg har åndeligheten alltid vært personlig, den er en reise av selvoppdagelse. Å lære å stole på seg selv, å stole på sin egen visjon, og å akseptere at det er helt greit å være annerledes. Det handler om å finne sin egen sannhet, sin egen vei. Og det er en reise jeg er takknemlig for å være på.
Er du på en lignende reise? Har du også følt deg annerledes, eller kanskje bært på minner og opplevelser som ikke har blitt forstått av de rundt deg? Det er ikke alltid lett å være et åndelig barn, men husk at du ikke er alene. Åndeligheten er ikke noe vi skal skjule eller undertrykke. Den er en del av oss, og den gir oss kraft til å leve et liv i sannhet og frihet.
Er du klar for å begynne eller fortsette din egen reise mot selvforståelse og åndelig vekst? Jeg er her for å støtte deg på vei – enten du er i starten av din reise, eller om du har vært på denne stien i mange år. Sammen kan vi oppdage mer om deg selv, din egen kraft, og hva det betyr å være sann mot det du virkelig er.
Ta steget i dag. Hvis du er klar til å finne styrken og roen som ligger i å omfavne din egen åndelighet, ta kontakt med meg her.
La oss sammen utforske hva som ligger foran deg på denne fantastiske reisen.
💕💕