“Ta ned gardinene!” – og hvorfor jeg aldri tviler på intuisjonen min

Når evnene får bekreftelse.

Det finnes øyeblikk hvor alt stopper opp.

Hvor jeg vet, uten et fnugg av tvil: Dette finner jeg ikke på.

Jeg var nylig i et gammelt menighetshus. Et sted hvor mennesker hadde samlet seg i generasjoner. Huset var ladet av kjærlighet og gode minner – latter, fellesskap, sanger, kaffekopper som hadde blitt delt. Jeg kunne nesten høre summingen fra stemmer i veggene, som om treverket selv hadde tatt vare på alt som hadde skjedd der. Det var like før man kunne lukte alle vaflene som hadde blitt stekt der gjennom årene.

Men sammen med alt det varme og fine, kan slike steder også bære på stemmer som enda vil si sitt. Og denne dagen sto jeg midt i et slikt øyeblikk. Jeg satt i en sofa i det store forsamlingsrommet, det var flere som ville komme gjennom merket jeg. Jeg åpnet sansene, lyttet – og plutselig var hun der. En kvinne, tydelig og myndig, med en kraft som ikke lot seg ignorere. Hun sa klart å tydelig i fra: “Gardinene. Ta ned gardinene!! ta ned skiten”

Jeg snudde meg mot han jeg var der med. Vi måtte le litt – situasjonen var så konkret og uventet – men vi ble enige: gardinene skal ned. Trykket fra henne var så sterkt, så klart, at jeg ikke kunne overse det.

Senere samme dag kom bekreftelsen. Vaktmesteren fortalte at nettopp denne kvinnen, som var meget bestemt og tydelig, hadde ønsket gardinene ned helt tilbake til 1990 tallet.

Da måtte jeg smile for meg selv. For hvordan skulle jeg vite det?

Slike opplevelser minner meg på hvorfor jeg aldri kan kalle dette innbilning. Når jeg åpner sansene, kommer budskapene – og igjen og igjen blir jeg møtt av detaljer jeg ikke kunne vite.

Bekreftelser som lander som små lysglimt, og som sier: Du så riktig.

Og kanskje har du opplevd det samme? En merkelig følelse som viste seg å stemme.

En tanke du ikke kunne riste av deg, som senere ble bekreftet.

En uro i magen som sa “nei”, eller en plutselig visshet som sa “ja”.

Det er akkurat det – intuisjon. Vi har alle den evnen, men de fleste skyver den bort fordi den ikke kan bevises der og da.

Men sannheten er at den alltid er der, som en stille strøm under alt vi gjør. Så neste gang du kjenner den lille stemmen, den plutselige vissheten eller den følelsen som ikke slipper taket – legg merke til den. Skriv den ned.

Stol på den.

For bekreftelsen kan komme når du minst venter det – og da vil du vite: du hadde rett hele tiden.