Just some spirits....

Assa dette livet og alt imellom der og så videre... 

Det å være åndelig, sensitiv og ha en åpen kanal, mange synes det er super spennende og vil gjøre alt som står i sin makt for å være den av de!!

Og ja, jeg forstår veldig godt at det å ha slike gaver både kan høres stilig ut, forlokkende og som et jækla bra "festtriks".. muligens også sjekketriks... "unnskyld kan æ bare få ta litt på dæ-..." så er festen i gang ikke sant!! 

Men det er jo ikke bare stilig og en big blessing å skal bære rundt på en slik gave, det hviler også et sykt stort ansvar i det.. Man må ha tunga på riktig plass og is i magen til tider. Lære seg de etiske normene og også lære seg hva, hvordan og når formidle. 

Og det krever også en stor jobb med å hele tiden jobbe med seg selv, ta vare på kropp, sjel og hodet. 

Men så har du også det andre aspektet, det er jo ikke alt vi opplever som er like gøy å se og oppleve!! 

Det er ikke alle beskjeder, syn og nedlastinger som er like lette å bære.

Jeg har en gave som til tider kan være belastende, og krevende. Jeg har gjennom mange år bistått i søk etter savnede personer. Dette er en jobb som ikke alltid er like lett. Det kommer så klart veldig ant på saken. Men i saker der det dreier seg om kidnapping, frihetsberøvelse med døden til følge osv... i slike saker unner jeg faktisk ingen samme gave som meg. Og det er vel det som også har holdt meg litt tilbake fra å lære bort åndelige verktøy.. fordi jeg ikke ønsker å påføre andre mye av det jeg selv har blitt påført av syn, lyder og sorg.. 

Men så vet jeg innerst inne at jo jeg er her for å lære bort, jeg er her for å la flere ta del i sin gave. Utvikle sin gave, og samtidig styrke seg mentalt!! For åndelige gaver og svak mental helse er en dårlig kombo... 

Jeg setter stor pris på mine gaver i dag, selv om jeg møter tøffe ting til tider. Men mine gaver er det som gjør meg til meg... og som gjør hverdagene mine fargerike og meningsfylte.